Konkurransen på trehjulssykkelmarkedet fokuserer på forhandlere. Forhandlere møter sluttkunder direkte, og hver bevegelse deres har en vidtrekkende innvirkning på fremtiden til merkevaren.
Ettersom trehjulssykkelvirksomheten blir mer og mer vanskelig å gjøre, har mentaliteten til bedrifter og forhandlere endret seg. Som forhandlere bør de kvitte seg med det så snart som mulig etter å ha kjøpt varer uten å trykke varelager. Over tid vil de tape penger så snart de kjemper en priskrig. Som en bedrift, jo lavere kostnad, jo bedre. Som et resultat har forhandlere hørt mye om salgspolitikk fra bedrifter.
Nylig besøkte jeg noen selgere og fant ut at grunnen til at kjøretøymerket ble beseiret av jevnaldrende ikke var konkurrentene, men foretakene og forhandlerne, noe som hovedsakelig gjenspeiles i følgende aspekter:
De kjøpte delene må være lavere enn peer-standardene for å finne en referanse for den lave prisen på produkter.
For å konkurrere med store merker, liker små og mellomstore merker å sammenligne. Når delene som kjøpes av store merker har etablert et samarbeidsforhold med delebedrifter, har delene deres også blitt imitasjonsobjekter, men prisen på imitasjonsprodukter er mye lavere. Flokkmentaliteten med å følge de bestselgende merkene er svært vanlig i små og mellomstore trehjulssykkelbedrifter.
Forhandlere mangler selvtillit, lavere priser, liten fortjeneste og rask omsetning blir kanskje ikke realisert.
Når produktene som selges av de såkalte store merkene har samme stil, vil prisene på små og mellomstore merker være mye lavere. Denne "avskyelige" mentaliteten eksisterer over hele trehjulssykkelindustrien.
